Frustrert Frue På Tur

Et skjevt blikk på expattilværelsen

Posted on 12. oktober 2014 Updated on 12. oktober 2014

Jeg har ofte tenkt på hvilke faktorer som er avgjørende for at et utenlandsopphold skal være vellykket, og en av dem er definitivt menneskene du møter på din vei! Det er farlig å sette folk i båser, men det er fristende å hevde at det finnes noen typer som du definitivt vil kjenne igjen:

Klagende Kari – Kari er aldri fornøyd! Hun liker ikke landet eller maten og syntes klimaet er forferdelig. Kari finner ikke riktig ost i butikken og klager på skolen til barna. Kari teller ned til dagen hun skal flytte hjem igjen og får ikke reist ofte nok hjem. Kari er ofte sammen med likesinnede i fullstendig disharmoni over en kopp kaffe.

Livlige Liv – Liv er er selvutnevnt sosialgeneral og vet det meste! Liv kan fortelle hvilke restauranter og barer som er verdt å besøke. Liv har full oversikt over byens fasiliteter og har telefonen full av kontakter. Hvis du ikke vet hvem Liv er, er det bare å spørre noen andre, for de vet hvem hun er!

Stille Stine – Stine er sjeldent med på noe! Stine sine barn tar skolebussen. Stine er sjeldent å se på skolen, fotballkamper, lekeplassen eller andre sosiale arenaer og om hun dukker opp på en kaffemorgen husker de andre henne vagt, men hilser for sikkerhets skyld en gang til!

Ferske Frida – Frida er ny i byen og har alltid et stort smil om munnen. Frida hiver seg med på alt av sosial karakter for ikke å tenke på at å flytte utenlands var en skikkelig dårlig ide! Ofte ser en at Fridas entusiasme er synkende i møte med folk som Klagende Kari.

Bitre Berit – Berit kommer aldri over at hun la egen karriere på hyllen for å følge sin mann verden rundt! Berit er litt tiltaksløs og vet ikke helt hva hun skal fylle tiden. Berit er sjeldent morsom å være sammen med og spesielt mannen til Berit lider under dette.

Vært over alt Vera – Vera har bodd lenge ute og er for erfaren til å syntes at dette er spennende. Vera har sannsynligvis vært både Ferske Frida og Livlige Liv. Frida er ferdig med spabesøk, ladies nights og kaffemorgener, men er ennå ikke på nivå med Klagende kari.

Engangs Eva – Eva og familien har kommet direkte fra hjemlandet og er på en to års kontrakt! Eva har lange lister med steder de skal besøke mens de er ute og har allerede meldt seg på språkkurs for bedre å forstå vertslandet. Eva har også minst syv bøker om området hun skal bo i fra A-Z. Eva klager sjelden og er full av pågangsmot og entusiasme.

Husmor Hanne – Hanne er den steriotype expatfrue. Hanne har hvite tenner, fin bil, og bruker masse tid på trening og velvære. Hanne snakker ofte om Poolboy, driver, tennis, golf og massasje. Mannen til Hanne reiser mye og Hanne syntes det er rett og rimelig at hun lever det gode liv.

Eneste hane i buret – Hans – Hans har en helt spesiell posisjon i miljøet. Som eneste mann er han ofte fredet og kan komme seg unna med det meste. Hans blir ofte strøket med hårene og degget med som et kjæledyr fordi han er mann og pappa.

Hvilken kategori jeg selv tilhører, overlater jeg til andre å definere..Ideen til dette innlegget har jeg stolt stjålet fra noen andre…

Hverdagsliv i sandkassen

Posted on 7. september 2014

Alle gode intensjoner om å blogge regelmessig fra vårt dagligliv i utlendighet har bleknet med årene. Da vi reiste ut for seks år siden var det spennende å dele små artige episoder fra noe som var nytt, spennende og veldig eksotisk med kjente og kjære der hjemme i gamlelandet. Etter seks år har liksom dette behovet bleknet noe! Det er ikke det at kameler ikke er eksotisk eller spennende, eller at det ikke skjer noe her i sandkassen. Neida, det skjer jo noe hele tiden, men det er neppe veldig interessant for de der hjemme. Hvem er vel interessert i å høre om trivialiteter som at det tar 30 min å komme seg til skolen om morgenen fordi trafikken er grusom, og fordi alle andre enn meg selv ikke kan kjøre bil, og at vi har gjeninnført begreper fra Beijing som RB (Rich bich), CB (corrupt bastard) og tilført nye, som Trippel D (dish dash dust). At blodtrykket har steget betraktelig etter skolestart, fordi skolen ikke syntes det er nødvendig at elevene i 11. og 12. klasse har lunch på timeplanen, men det er helt på sin plass at spansk klassen har en vikar som ikke kan et ord spansk! Det er vel heller neppe interessant for allmennheten i Norge å høre om duggproblemer på brillene når du vandrer inn og ut av butikken på grunn av varme og høy luftfuktighet, eller behovet for å fylle opp tanken på bilen selv, istedet for å vente på at en fillipiner skal fylle på fire biler samtidig. Joda, hverdagen er full av små artigheter, som akkurat i skrivende stund, hvor jeg sitter her litt lettkledd og koser meg med en kopp kaffe og plutselig står den indiske gartneren på terrassen..